Arthur Omre ble født i Horten i 1887. Hans opprinnelige navn var Ole Arthur Antonisen, og navnet Omre tok han i 1935, da han debuterte med romanen Smuglere og straks slo igjennom som forfatter.

Omre tok middelskoleeksamen i 1904 og var ett års tid til sjøs. Deretter utdannet han seg til ingeniør ved Horten Tekniske Skole og avla eksamen i 1908. Etter å ha arbeidet som turbinmontør på Rjukan dro han i 1910 til USA. Her arbeidet han som teknisk tegner og beregner, samtidig som han videreutdannet seg som arkitekt. I 1914 vendte han tilbake til Norge. Han arbeidet en tid på tegnekontoret på Thunes Mekaniske Verksted i Kristiania før han i 1916 startet sitt eget firma. Han oppførte taubaner på Nesodden og Svalbard og slo seinere inn på husbygging. Da konjunkturene forverret seg i 1920, begynte en mer vidløftig fase i hans liv. «. . . siden har jeg vært oppe i litt av hvert. Især litt av hvert,» skriver han til forlaget i forbindelse med utgivelsen av Smuglere. Med denne romanen ble Omre en kjent og aktet forfatter med et stort publikum.

Romanene kom nå på løpende bånd: Smuglere i 1935, Flukten i 1936, Sukkenes Bro i 1937 og Kristinus Bergman i 1938. Alle med handling og tema fra underverdenen, skrevet på en nøktern, saklig og usentimental måte. I 1939 kom Intermesso, Arthur Omres første roman som ikke hadde kriminalitet som tema. Det er en kjærlighetsroman. I 1940 skrev han Det onde øie, en roman om en oppfinner som blir innlagt på asyl. Her setter Arthur Omre spørsmålstegn ved den moderne behandlingen av sinnslidelser. I 1941 fulgte Harmoni, en fortelling om en vandrer, og i 1942 kom kriminalromanen Mysterium i Rolvsøy. Posthumt kom romanen Sølvkruset, opprinnelig skrevet i 1941.